Hva jeg har lært om opplysningstiden

Opplysningstiden var hovedsakelig på 1700 tallet og var en tid med store forandringer. Folk begynte å forstå at de kunne gjøre opprør som medførte til mange revolusjoner. Litteraturen ble også veldig samfunnskritisk.  Det var menneskets sunne fornuft som stod i sentrum, mens kirken mistet mye makt i denne tiden. Klassismen blomstret også opp på 1700 tallet. I korthet mente klassistene at det ikke gikk an å skape noen kunst som var bedre enn kunsten som ble skapt i antikken. 

Jon Ludvig Holberg var den freste største skribenten i Danmark-Norge i opplysnings tida. Og er svært skjent for sine komedier.  

Den stundesløse er en av disse. Den handler om den stundesløse som har så mye han skal få gjort at han ikke får gjort noe som helst.

Til en Rose et dikt av Luis de Gongora

De to første strofene har abba rim mens de to siste har a0a rim, er usikker på om formen på innholdet har noen dypere mening

Teksten handler hovedsakelig om at livet er kort, og at man bør gjøre mye ut av livet imens man lever. Han nevner noe om skjønheten er en felle, men tror skjønheten er en metafor for noe jeg ikke skjønner hva er.

Teksten er skrevet i barokken, og det er tydelig mange virkemidler i diktet som er typisk for epoken, for eksempel kontraster.

Språktavle

• Variere stilen
• Finne gode synonymer
• Skrive mer utfyllende 

Hvorfor er trenings-mål gode nyttårsforsett?

Nyttårsforsett er vel noe vi alle har satt oss en gang, stumpe røyken, jobbe mere eller å komme i form, men nok en gang har vi for store forhåpninger, og for å si det slik går det ikke akkurat som forventet. Så hvorfor setter vi oss slike mål som det er stor sannsynlighet for at vi ikke klarer?

Trenings-mål er jo en av disse type målene, for det har vel vært et par som har sakt " no e det på tide at æ slanke av julematfettet etter jule, det for bli nyttårsforsette mitt" rett før romjula, og sagt "jaja, man får ikke til alt her i verden" noen uker sent i Januar.

Men det er jo noe med disse nyttårsforsettene som hjelper oss iallefall til å prøve å klare positive ting, for noen klarer jo det, og man har også kommet et lite stykket når man setter seg mål, og noen gjennomfører disse målene også så hvorfor ikke forsøke?

Dagbok til Galelelo Galelei

2 juni 1632

I dag har jeg endelig blitt ferdig med boken om oppdagelsene mine de siste 20 årene. Det har vært mange som har ment at det ikke er så lurt å irritere kirken mer enn det jeg allerede har gjort, men jeg er fast bestemt på at vitenskapen kommer først.  Jeg hadde først og fremst tenkt å kalle boken «Dialog om hvordan tidevannet stiger og synker» men pave Urban den åttende har overtalt meg til å bruke «Dialog over de to viktigste verdenssystemer» Dessverre er jeg sikker på at kirken ikke vil godta denne boken over lang tid.

10 november 1632

Det gikk som forventet, boken har blitt satt inn i listen over forbudte bøker, og jeg har blitt fortalt at jeg kommer til å bli stilt for den kirkelige domstolen.

5 januar 1633

Endelig er rettsaken over, men jeg er svært skuffet over utfallet. Jeg ble dømt til fengsel på livstid, men de hadde litt barmhjertighet og lot meg få sone denne straffen i mitt hjem. Grunnen til at jeg ble dømt var stort sett fordi jeg hadde brutt det anti-kopernikanske dekretet som ble laget for 15 år siden. Jeg er personlig veldig skuffet over at de har laget et slikt dekret for den benekter rett og slett vitenskapelige oppdagelser og utvikling.

8 mars 1635

Det er to år siden jeg ble dømt, men jeg har fått hørt at min bok har blitt oversatt til latin, og blitt populær i Frankrike. Dette har gledet meg veldig at boken har gjort en liten forskjell i denne verdenen.

15 september 1645

Jeg har mistet både synet og hørselen, heldigvis har jeg mine trofaste elever Viviani og Torricelli som hjelper meg med å skrive ned ideene mine, jeg har nok ikke så mange år igjen så det er best jeg forteller dem de meste jeg har lært i denne verdenen før jeg sovner inn.

Link til tidslinjen min

http://www.dipity.com/Stenvikteam/Renessansen/

Analyse av "Når lukka er overvurdert" av Anita Svendheim

Jeg skal nå analysere "Når lukka er overvurdert", teksten er skrevet av Anita Svendheim. Teksten er lakt inn på magasinet.no, er usikker på om det er noen spesiell grunn til hun har skrevet testen, foruten at hun sikkert har noen sterke meninger om denne saken.

Teksten starter med at Anita skriver om denne såkalte "himmelsjuka". "Himmelsjuka" er sykdommen man får hvis man får store forhåpninger til livet sitt. Videre hun inpå at det var enklere før, der hun tar for seg et eksempelet forhåpningene til sønnene til en bonde "finne ei vakker jente som kunne sy for så å gifte seg med ho, få fem ungar og ein blå lastebil". Mens i dag er det anderledes, fordi man kan bli det man vil.

Videre skriver hun om at "Når ein har vekse opp i Noreg er det lett å ta velferdsgode for gitt". Som etter min mening er noe alt for mange personer i Norge glemmer.
(kom ikke lenger)  for gjøre mer på mandag